​

Her er det en (veldig) kort introduksjon til den mangfoldige te-verdenen.

​

Teens opprinnelige produksjonssted er Kina.

 

Alle te-kulturer starter herfra, og alle te-sortene stammer fra den samme eviggrønne planten, camellia sinensis. Slekten er Camellia, og hovedvariantene er camellia sinensis sinensis og camellia sinensis assamica.

​

I Kina er camellia sinensis var. sinensis en busk som kan komme opp til 3 - 4.5 meters høyde, med små mørkgrønne, blanke og fyldige blader og delikate, små, hvite blomster.     

                                                                             

En variant av denne planten, camellia sinensis var. assamica, som er dyrket i India, kan derimot vokse opp til 15 - 18 meter og regnes for å være et tre, ikke en busk. Assamica bladene er tykkere og mer læraktige enn den kinesiske varianten og kan bli veldig store, opp til 30 cm!

       

På teplantasjene holdes tebuskene på en høyde av maksimum 60cm til en meter slik at det blir lettere å dyrke dem og plukke tebladene under innhøstingen.

 

Planten vokser best i varme og fuktige områder der temperaturen stiger opp til 30 grader og ikke synker ned mer enn til 10 - 15 grader, nedbørmengden kan komme opp til 2200mm året, og høyden over havet er mellom 300 og over 2000meter. Jo høyere opp teen blir dyrket, jo saktere vokser den, og jo finere kvalitet og delikat smak utvikler den.                                                              

 

Tebladene plukkes når de første skuddene har begynt å komme ut.  

I de varmeste områdene nær ekvator vil planten vokse året rundt og gi flere blomstringer eller flush. Men i sesongbaserte land, hvor det bare finnes sted én innhøstning per år, er den første flushen som er den mest ettertraktede. Den kommer tidlig på våren i mars/april, mens den andre flushen kommer i april/mai.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

​

Kina

​

Te-planten var dyrket, og teen var produsert i Kina lenge før Kristus fødsel.

Her finner man det største te-utvalget og ofte også den beste kvaliteten. Mange tesorter er fremdeles laget for hånd etter tradisjonsrike teknikker.

 

Selv om de eldste familiedrevne te-gårdene opplever nå hard konkurransen fra større te-plantasjer og mekaniske fremdriftsmåter, fortsetter produksjonen i noen områder som i gamle tider.

​

Per i dag er 18 provinser designert til te-dyrkning, de viktigste er Yunnan, Zhejiang, Hunan, Sichuan, Fujian og Anhui provinsene.

 

Kinesiske teer blir ikke solgt etter plantasjens navn, men etter produksjonsmetoden og kvaliteten.

Hver provins kan dermed navngi den aktuelle tetypen med egen staving og egen uttale.

​

En tetype som for eksempel er markedsført i Vesten som Chunmee eller Chin Mei, blir stavet Zhenmei i Pinyinsdialekten, Janmei på kantonesisk og er ofte kalt "øyenbryn-te" på grunn av sitt utseende.

​

Forvirret? Heldigvis har man nå forsøkt å løse dette problemet.  Etter at man har begynt å ta i bruk Hanyu Pinyin systemet for å gjengi kinesiske navn til vestlige språk, har også te-navnene begynt å bli mer standardisert.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

                                           

 

 

 

India

​

Jan Huyghen von Linschoten, en nederlender på oppdagelsesreise i India sent på 1500 tallet, var den første europeeren som beskrev i  sine ”Voyages and Travels” (1598) hvordan bladene fra Assam-treet ble brukt av lokalbefolkningen både som grønnsak, tilsmakt med hvitløk og olje, og som drikke.

 

Senere begynte Det britiske østindiske kompani med industridyrkning av planten camellia assamica i 1830 årene, og den første Assam-te kom til London i 1839. Dette førte til stiftelsen av Den assamiske te-kompani i 1840.

​

India er fremdeles et av de største produserende landene når det gjelder svart te.

​

Over 65% av all CTC-teen kommer fra India og er beregnet til eksport-markedet. Etterspørselen for sterke svarte teer med kort bryggetid egnet til teposeblandinger har økt stadig de siste tiårene.

Denne utviklingen har imidlertid ført til behovet for å beskytte de tre indiske te-spesialitetene: Darjeeling, Assam og Nilgiri.

​

Darjeeling-teen er ofte kalt ”Champagnen” av alle teene.

Den dyrkes ved Himalaya-føttene i nordøst India, 1800 meter over havet. På grunn av klimaet og den høye beliggenheten vokser te-buskene saktere og gir færre blomstringer.

Den første flushen blir plukket vanligvis i slutten av mars, begynnelse av april og er den mest ettertraktede, den andre flushen kommer i mai og juni og er ansett av mange for å gi enda bedre kvalitet enn første flush.

Teen som vokser under monsun-perioden fra juli til september, vil i oktober gi den tredje flushen, eller høst-flushen, som fremdeles gir kvalitetste, selv om ikke på samme nivå som de tidligere blomstringene.  

                                                                                         

Assam-teen dyrkes i Brahmaputra-dalen der kombinasjonen av store mengder nedbør og tropisk varme gir en av de fineste svarte te-sortene i verden. Andre flush er her den mest ettertraktede, men det er mest bladene fra høst-flushen, plukket mellom juli og september, som blir eksportert.

​

Nilgiri-teen blir dyrket på fjellkjeden som har samme navn, også kjent som de blå fjellene, i et område omgitt av jungelen, og hvor eukalyptus vokser sammen med blå gummitrær. Den første Nilgiri-flushen kommer i april/mai, men så fortsetter høstingen resten av året. Disse unike vilkår gir fyldige teer som ofte blir blandet med lettere tesorter.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Vil du vite mer om andre typer te og produksjonsland?

​

Da kan du gjerne lese videre på de andre sidene under denne kategorien.

Der kan du få vite mer om for eksempel te fra Japan, om de ulike prosesseringsmetodene og om forskjellen mellom te og tisaner...

​

 

 

God fornøyelse!

​

 

 

Veruska

​

​

​

​