Tebladenes gradering

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Te sorteres etter bladstørrelsen etter prosesseringen. Fordi de tørkede tebladene er veldig skjøre, vil en god del brytes opp i mindre partikler av ulik størrelse. Hver størrelseskategori har et navn som inngår i et system forstått og akseptert over hele verden.

​

Systemet ble først utviklet i de landene som var en del av Det britiske imperiet for å uniformere og semplifisere  ved én felles nomenklatur alle de ulike betegnelsene te kunne få i produserende land.

 

Det britiske navnesystemet for gradering er nå brukt som standard i tehandelen, selv om Kina og Japan fremdeles fortsetter å bruke sine tradisjonelle graderingsmetoder parallelt.

Det er viktig å understreke at begrepene brukt i graderingssystemet ikke forteller oss noe om smak, aroma, eller kvalitet. De beskriver bare hvordan bladene i teen ser ut: 

​

• størrelsen: om teen består av hele blader eller veldig store bladstykker, eller om den er knust i mer eller mindre støvete partikler

• om den inneholder noen få eller mange små gyldne knopper kalt "tips"

• om den ble laget med den ortodokse metoden eller ved bruk av CTC -maskinen.

​

 

 

 

 

 

 

 

Selv om man kan håpe at utseendet på det tørre bladet kan gi en indikasjon på
kvalitet, kan man ikke vite om teen er god uten å smake!

For å bedømme kvaliteten og smaksprofilen må man smake på selve teen.

Te blir aldri kjøpt eller solgt uten å ha blitt smakt på!

​

​

Terminologi:

​

• FOP (Flowery Orange Pekoe):  Høykvalitetste;  kun tupper som inkluderer et ungt blad og et skudd

• OP (Orange Pekoe):  2. blad fra tuppen av stilken

• P (Pekoe):  3. blad fra tuppen, finnes i de fleste sorte teer

• PS (Pekoe Souchong):  4. blad fra tuppen, finnes i kinesiske røkte tesorter og oolong teer

• S (Souchong):  5. blad fra tuppen, termen Souchong brukes ofte om kinesiske røkte te-sorter

• GFOP (Golden FOP): FOP med høyere andel golden tips, de nyutsprungne gylne skuddene

• TGFOP (Tippy Golden FOP): Finere FOP med høyere andel gylne skudd

• FTGFOP (Finest Tippy Golden FOP): Den fineste TGFOP

• SFTGFOP (Special Finest Tippy Golden FOP): Utsøkt te av den høyeste kvalitet, det beste av den fineste FTGFOP.

​

Teblader som ikke er hele, blir kalt "broken" og blir gradert deretter med bokstav B foran graderingskoden, for eksempel:

​

• BOP = Broken Orange Pekoe

• FBOP = Flowery BOP

• GBOP = Golden BOP

• TGBOP = Tippy Golden BOP

​

 

De beste kvalitetsblandinger for English eller Irish Breakfast består ofte av de fineste teene i kategori "broken".

​

​

Fannings og Dust

​

Når produksjonsprosessen for høy kvalitets-te er ferdig, sitter man igjen med en mengde små te-biter til overs.

 

Tradisjonelt sett ble disse restene  forkastet, men etter hvert begynte man å bruke dem til fremstillingen av billigere teer. Jo mindre biter, jo sterkere blir smaken etter bryggingen, og jo lettere blir det også å kunne blande inn teblader av lavere kvalitet som er større og tykkere. De fleste kommersielle teprodusenter bruker i dag disse lavere kvalitetssorteringer av te til teposer. 

 

Disse sorteringene kalles "fannings" eller "dust", og de blir gradert med en F eller en D som legges til på enden av graderingskoden:

​

• OF = Orange Fannings

• OPF = Orange Pekoe Fannings

• FBOPF = Flowery Broken Orange Pekoe Fannings

• FD = Flowery Dust

• GD = Golden Dust etc.

 

 

Selv om slike teer er av lavere kvalitet, har de imidlertid opplevd stor etterspørsel i utviklingsland som Afrika og India som også vises å være de største produksjonslandene for svart te.

I det forrige århundre ble nemlig te-drikkingen stadig mer populær i disse områdene, og det var da behov for å produsere billigere teer som kunne bli solgt på det interne markedet. I India, det sørasiatiske subkontinentet og Afrika foretrekker man "støv-te" fordi det er billig, og det resulterer i et veldig sterkt brygg som er godt likt av lokalbefolkningen.

​

Fannings og dust blir i dag som oftest produsert mekanisk gjennom den såkalte CTC-metoden som er mer effektiv og bedre egnet til storskala-produksjon i forhold til den ortodokse metoden.

​

Er du nysgjerrig, kan du lese mer om CTC-metoden på denne siden.