.png)
​
​
Rooibos og Honeybush
​
​
Rooibos er blitt stadig mer populær de siste årene, mye takket være store kaffebarkjeder som har inkludert den på sine menyer som et eksotisk alternativ til kaffe og te.
Men hva er egentlig rooibos?
Planten Aspalathus Linearis tilhører ertefamilien og er best kjent som rooibos, eller "rød busk" på Afrikaans.
I Sør Afrika har denne busken blitt brukt i mange generasjoner for å lage det som på folkemunne heter "rød te".
Riktignok er rooibos-teen heller en "tisane" eller urte-infusjon, og ikke en type te i og med at ikke noe teplante (Camellia Sinensis) er anvendt i fremstillingsprosessen.
​
Rooibos vokser kun i et begrenset område, på fjellene i Cederberg-regionen i Vest Kapp-provinsen.
​
Nybyggere fra Nederland som etablerte seg i Kapp-provinsen i begynnelse av 1900-tallet begynte å dyrke planten industrielt i fra 1930-årene som et alternativ til te. På den tiden var ekte te nemlig en luksusvare i Afrika som det var vanskelig å få tak i, og da kun gjennom forsyningen fra Europa. Rooibos-busken vokset derimot vilt i hele regionen og var dermed lett tilgjengelig.
​
Planten vokser i busker, opprett eller krypende, med smale, nåle-formede lysegrønne blad og små, gule erteblomster om sommeren.
Prosessering og gradering av Rooibos
​
I likhet med oksideringsprosessen i svart te, blir nål-bladene fra rooibosplanten knust og oksidert. Dette fører til at tisanen får en karakteristisk intens rødbrun farge og en naturlig søt smak.
Dette er den tradisjonelle måten å lage "rooibos-te" på, men nå har også grønne varianter av rooibos blitt tilgjengelig på markedet. Her følges det den samme prosessen som i grønn te, der bladene blir oppvarmet umiddelbart etter innhøstingen for å stoppe oksideringsprosessen.
Grønn rooibos har en litt annerledes smak i forhold til den tradisjonelle røde varianten og karakteriseres som friskere og med gressaktige undertoner.
Graderingen bestemmes etter hvor mye prosent nål-blader i forhold til stilker det er i blandingen. Høyere nål-andel i blandingen vil gi en mørkere infusjon med fyldigere smak.
Den beste rooibos blir eksportert, spesielt til Europa hvor Tyskland er det største importørmarkedet.
​
Rooibos og helse
​
I likhet med ekte te inneholder rooibos veldig mange antioksidanter, og spesielt flavonoider og fenolsyre som er kjent for sin effekt mot frie radikaler. Rooibos hjelper dermed å bekjempe oksidering i kroppscellene og har helsefremmende virkning i mange sykdomstilfeller.
Planten inneholder ikke koffein og har veldig lite garvesyre, dermed hindrer den ikke opptak av jern og proteiner i tarmen.
​
Tradisjonelt har rooibos-teen blitt brukt mot spedbarn-kolikk og generelle plager i fordøyelsessystemet hos barn og voksne, som forstoppelse, kvalme, oppkast, halsbrann og magesår.
Den har en beroligende effekt og kan gjerne drikkes like før sengetid.
Kalsium og magnesium i rooibos styrker i tillegg tenner, beinbygningen og huden. Utvortes kan kremer basert på rooibos brukes mot hudplager som akne, eksem og andre hudallergier.
Hvordan drikke rooibos?
​
Rooibos-te lages på samme måte som vanlig te og kan drikkes varmt eller avkjølt som is-te.
I Sør Afrika drikkes rooibos på britisk vis, med melk og sukker.
Ved siden av den rene tradisjonelle rooibos-teen finnes det i dag utallige varianter med tilsatt smak. Alle smaksvariantene gjenkjennes for den spesielle søte smaken som gjør det unødvendig å bruke sukker eller andre søtingsmidler i teen.
Grønn rooibos har derimot en gressaktig frisk smak som minner om grønn te, men den er mildere og ikke syrlig, og den passer utmerket som is-te. Honning kan gjerne brukes i grønn rooibos om man er vant til en søtere smak, men det er absolutt ikke nødvendig.
​
Siden rooibos inneholder veldig lite garvesyre, kan den trekkes lengre uten at den blir bitter og besk som vanlig te. Ulempen er at den vil ikke kunne brygges mer enn to ganger, deretter vil smaken bli betydelig svakere.
​
Kaffebarer i Sør Afrika har nylig begynt å lage espresso-varianter basert på konsentrert rooibos. Nå er det faktisk mulig å drikke både red espresso, red latte og red cappuccino. Men foreløpig må man reise ganske langt for å smake på disse spesialitetene!
​
​
​
​
​
Honeybush
Honeybush (botanisk navn: Cyclopia), eller heuningbos på afrikaans, er en annen vidunderplante fra Sør Afrika, som rooibos.
I likhet med rooibos tilhører honningbusken til ertefamilien og har mye i felles med den etter hvert mer kjente søsterplanten.
​
Buskene vokser i et lite område i Langkloof-regionen i Øst Kapp-provinsen.
Beskjedne i utseendet mesteparten av året, blomstrer de praktfullt om våren med en foss av gylne blomster. Blomstrene lukter intenst av honning, og det er denne søte duften som er opprinnelsen til plantenavnet.
​
Av honningbusken lages en tisane som likner veldig mye på rooibos-te, men er enda søtere i smaken.
Det finnes både røde og grønne Honningbusk-varianter, og alle passer til varme såvel som kalde drikker. Man anvender dem akkurat som vanlig te.
Er du nysgjerrig og vil lese mer om disse to fantastiske vidunderplanter?
Under finner du noen interessante ressurser om du vil ha mer lesestoff
​
​
God fornøyelse!
Veruska
Du finner mer om Honeybush her:
South African National Biodiversity Institute: http://pza.sanbi.org/cyclopia-genistoides
ResearchGate: https://www.researchgate.net/search?q=Honeybush
Du finner mer om Rooibos her:
South African Rooibos Council: https://sarooibos.co.za/
South African Medical Research Council - research findings: http://www.mrc.ac.za/search/node/rooibos
ScienceDirect: https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/aspalathus-linearis
Santelmann, K. (2002): Rooibos – mer en vann med te i. Oslo: Noras Ark
​
